Svar frá Vegagerðinni í Noregi.
Bréfið frá LHM er sent af Morten
Lange (neðst í báum lit)
Í stuttu máli, þá segir hann að þar sem þjóðvegir eru með umferð sem er
fleiri en 1000 bílar ( væntanlega ársmeðaltöl á sólarhring) og gangandi og
hjólandi eru fleiri en 50 er þörf á göngu- og hjólreiðaveg. Ábyrgðin hér
fylgjir ábyrgð á þjóðvegin.
Samtals eru 3000 km göngu og hjólreiðabrautir í Noregi og eftir 50 ár verða þeir
5500 :-)
Ennfremur segir hann að unnið er að hjólreiðaáætlun Noregs þar sem stungið er
upp á
því að sér hjólreiðanet verði byggt í bæjum með yfir 5000 íbúum (!)
Ábyrgðin fyrir þessu mun fylgja ábyrgðin á þjóðvegunum ( samkvæmt tillögurnar )
þó svo að þeir séu ekki samliggjandi .
( Verður væntanlega gert að miklu leyti með sér akreinum (?) í "venjulegum"
götum , samt ?)
----- Original Message -----
From: "Anders Dalen" <anders.dalen@vegvesen.no>
Date: Tue, 6 May 2003 08:55:21 +0200
To: <morten.lange@operamail.com>
Subject: VS: Ansvar for gang- og sykkelveger
I Norge er det tre forvaltningsnivå, kommune, fylke og stat. I henhold til
forskriftene til veglovens §13 har vegholder ansvar for tilbudet til all trafikk
på den veg som forvaltes. På/langs en riksveg vil således staten ha ansvar for
tilbudet til de syklende.
Ansvaret for bygging av gang- og sykkelveger langs riksveg tok staten gjennom en
Stortingsmelding tidlig på 70-tallet. Staten påtok seg ansvaret fordi
biltrafikken som hadde utviklet seg siden tidlig på 60-tallet (med frislepp av
kjøp av egen bil) hadde ført til en uheldig situasjon for de gående og syklende
på deler av riksvegnettet. Til nå er det bygget 3000 km gang- og sykkelveger, og
det gjenstår et restbehov på omtrent 2500 km. Når (om 50 år) alt er bygget vil
det være gang- og sykkelveger langs snautt 20% av riksvegnettet. Vi regner at
det er behov for separate løsninger når ÅDT er minst 1000 kjøretøy samtidig som
antallet gående og syklende er minst 50 i døgnet.
I disse dager gjør vi ferdig en Nasjonal sykkesltrategi der det foreslås å
etablere separat vegnett for de syklende i byer og tettsteder over 5000
innbyggere. Det foreslås at statens ansvar for et slikt nett følger
riksvegansvaret. Den enkelte lenke trenger ikke følge langs riksvegen, men
ansvaret tilsvarer en veglengde omtrent lik riksveglengden. I det separate
vegnettet regner en vil bestå av riksveger, fylkesveger, kommunale veger og
turveger av forskjellig slag.
Noen vegkontor har på mer eller mindre eget initiativ deltatt i et arbeid med å
skilte i alt 9 nasjonale sykkelruter i Norge. Statens vegvesen tar da ansvar for
skilting av ruten, som de godkjenner med hensyn på trafikksikkerhet og
framkommelighet (skal kunne komme fram med sykkel med tilhenger). Dette er
samarbeidsprosjekt der fylkeskommuner og enkeltkommuner deltar. Eksempelvis
Destinasjon Lofoten, Telemarksreiser og lignede selger pakketurer til syklister
der bespisning og overnatting er inkludert. NB! Disse nasjonale sykkelrutene er
ikke nedfelt i noe lovverk.
Jeg håper dette noe på veg er svar på spørsmålene dine. Jeg kan gjerne utdype
mer om nødvendig.
Hilsen Anders Dalen
Statens vegvesen Vegdirektoratet
anders.dalen@vegvesen.no
-----Opprinnelig melding-----
Fra: Morten Lange [mailto:morten.lange@operamail.com]
Sendt: 2. mai 2003 16:02
Til: slf@slf.no
Kopi: firmapost
Emne: Ansvar for gang- og sykkelveger
God dag ,
Mitt navn er Morten Lange og jeg sitter i styret i Landssamband Hjolreiðamanna
på Island. LHM er
en relativt ny organisasjon og sikter seg først og fremst inn på de
samferdselspolitiske sidene ved sykkelbruk på Island.
Vi har en forespørsel om ansvarsfordeling i forhold til framkommelighet og
sikkerhet for syklister (og fotgjengere etc ) i Norge. På Island er det nemlig
slik at ansvarsfordeling og utgiftsfordelingen er velding uklar når det gjelder
tilrettelegging for syklister og gående. Staten og parallellen til Statens
vegvesen (Vegagerðin) sier alt for ofte at ansvaret ligger hos kommunene, mens
kommunene viser til Vegagerðin. Hvorledes er dette løst i Norge ? Finnes kanskje
lignende problemer ?
Vennlig hilsen
Morten Lange
P.S.
Dette epost-brevet er sendt til Syklistenes Landsforening, som hovedmottaker,
men om noen ved Vegdirektoratet kan svare, ville vi være takknemlige for det.
" Vedlegg: Utdypende problembeskrivelse"
------------------------------------------------
For å utdype en smule skal jeg prøve å beskrive to eksempler.
I området rundt Reykjavik er det mange mindre kommuner, kanskje på lignende måte
som rundt Oslo, eller muligens som om Oslo i tillegg hadde blitt delt opp i tre
like brede striper i nord-sør retning. Oppdelingen i Stor-Reyjkavik er ikke
"naturlig" lenger. Uklarhetene oppstår spesielt når det gjelder gjennomgående
sykkeleruter som er nødvendige fordi riksvegene som "binder" kommunene sammen er
alt for tungt trafikkerte.
Det andre eksempelet er veien fra Flyplassen Keflavik til Reykjavik (ca 45 km)
som blir utvidet til fire-felts motorvei de neste årene. Hastigheten skal økes
fra 90 til 100 eller 110. Vegvesenet og politikere har visst bestemt seg for at
da blir det "for farlig" å sykle langs veien, mens vi i LHM mener at det med
bredere vegskuldre og bedre muligheter for trygg forbikjøring muligens ville bli
mindre farlig.
( Hvordan kan de selge Island som et grønt turismål men satse på motorveier og
forringe virkelig grønne turisters første møte med landet i samme operasjon ...
) Hverken statlige eller kommunale myndigheter vil ta ansvaret for å bygge en
god sykkelveg fra A til B, men vil prøve å tvinge syklister ut på gamle småveier
nede ved kysten i krik og krok.
Det kommer en god del utenlandske syklister uten lokakunnskap til Keflavik hver
sommer og mange vil nok besøke den blå lagune på vei inn mot Reykjavik og da er
"kystveien" en lang omvei.
Vi frykter videre at skiltingen blir så som så, for det er ingen tradisjon for
skilting for syklister på Island. I tillegg lar nok nødvendige reparasjoner på
de gamle landeveisstubbene vente på seg lenge etter at motorveien er ferdig.
For rettferdighets skyld må det sies at "kystveien" sikkert kan bli hyggelig og
en fin opplevelse og et vennligere alternativ en det anslagsvis 95% av
syklistene velger i dag, nemlig å sykle langs hovedveien. Men da kreves god
tilrettelegging og det ser vi få tegn om at man kan håpe på.
--